Knesmerter

Hvorfor får man vondt i kneet?

Knesmerter er en vanlig årsak til at pasienter oppsøker oss i klinikken. Kneleddet er et komplekst og belastet område i kroppen som spiller en sentral rolle i bevegelse, stabilitet og vektbæring. Smertene kan komme akutt etter en vridning, fall eller overbelastning – eller utvikle seg gradvis over tid, som følge av slitasje, svekkede strukturer eller feilfunksjon i nærliggende områder som hofte, fot, rygg og bekken.

Vanlige årsaker til knesmerter inkluderer:

• Artrose/slitasjeforandringer

• Skader på korsbånd eller leddbånd

• Meniskskader

• Overbelastning og muskulære spenninger

• Irritasjon i slimposer eller sener rundt kneet

I vår klinikk benytter vi blant annet diagnostisk ultralyd for å vurdere bløtvev, væskeansamlinger, senebetennelser og strukturelle forandringer i kneet – helt uten stråling og i sanntid. Dette gir oss et presist bilde av hva som foregår, og hjelper oss med å stille riktig diagnose og lage en målrettet behandlingsplan.

Nedenfor går vi gjennom noen av de vanligste tilstandene vi ser ved knesmerter:

Artrose i kneet (slitasjegikt)

Knesmerter på grunn av artrose – ofte kalt slitasjegikt – er en av de vanligste årsakene til langvarige plager i knærne. Tilstanden oppstår når brusken i kneleddet gradvis brytes ned. Brusken fungerer som et glidende og støtdempende lag mellom knoklene i leddet, og når dette laget slites bort, kan det føre til smerter, betennelse og stivhet.

Artrose utvikler seg gjerne over flere år, men mange merker plagene først når brusken er betydelig redusert. Smertene kan oppstå i ett eller begge knær, og det er vanlig at plagene forverres med alderen.

Ved undersøkelse i klinikk benytter vi blant annet diagnostisk ultralyd for å se etter væskeansamling, betennelse og forandringer i bløtvev og leddstruktur. Dette gir oss verdifull informasjon og gjør det mulig å tilpasse behandling på en presis måte – uten bruk av stråling.

Symptomer på artrose i kneet

Mange som har artrose opplever:

• Verk eller smerter ved belastning, f.eks. ved trappegåing eller lange turer

• Stivhet i kneet, spesielt om morgenen eller etter hvile

• Knesmerter som forverres utover dagen

• Knekking eller skrapelyder ved bevegelse

• Hevelse eller varme rundt kneet

• Følelse av svakhet eller at kneet svikter

Hos noen kan også smertene stråle ned i legg eller opp i lår, og det er ikke uvanlig at plager i kneet påvirker gange og bevegelsesmønster.

Hva skyldes artrose?

Artrose skyldes først og fremst en ubalanse mellom belastningen kneet utsettes for – og kroppens evne til å tåle den. Dette kan forsterkes av:

• Tidligere kneskader (f.eks. meniskskader, korsbånd)

• Overbelastning over tid, f.eks. ved tungt arbeid eller mye gåing på hardt underlag

• Svak muskulatur rundt kneet og hofte

• Feilstilling i ben eller føtter

• Arv og genetiske faktorer

Svært ofte ser vi at artrose i kneet også påvirkes av andre deler av kroppen. Mange pasienter med knesmerter har samtidig nedsatt funksjon i hofte, fot, rygg eller bekken, noe som fører til økt belastning på kneet.

Hvordan kan vi hjelpe?

Som kiropraktorer jobber vi med å finne årsaken til dine smerter. Vi utfører en grundig klinisk undersøkelse og vurderer bevegelse, styrke, stabilitet og funksjon i hele benet – inkludert nærliggende områder som rygg, hofte og ankel. Ved behov benytter vi ultralyddiagnostikk for å bekrefte mistanke og kartlegge omfanget.

Deretter lager vi en behandlingsplan tilpasset dine behov. Vår målsetning er å redusere smerte, bedre funksjon og gjøre det lettere for deg å bevege deg i hverdagen.

Meniskskade

Menisken er en halvmåneformet bruskskive som fungerer som støtdemper og stabilisator i kneleddet. Hvert kne har to menisker – én på innsiden (mediale menisk) og én på utsiden (laterale menisk). Disse strukturene fordeler belastningen jevnt og beskytter brusken i kneleddet mot slitasje.

En meniskskade kan oppstå akutt, som ved vridninger eller idrettsskader, eller utvikle seg gradvis over tid som følge av slitasjeforandringer i kneet. Skaden kan gi alt fra milde plager til sterke smerter og nedsatt funksjon i kneet.

I vår klinikk bruker vi diagnostisk ultralyd som en del av undersøkelsen for å vurdere bløtvev, ledd og omkringliggende strukturer, og for å utelukke andre tilstander som kan gi lignende symptomer.

Symptomer på meniskskade

Symptomene varierer avhengig av om skaden er akutt eller degenerativ, men vanlige tegn er:

• Smerte på innsiden eller utsiden av kneet

• Hevelse i kneet, ofte innen 24–48 timer etter skade

• Knekking eller klikkelyder ved bevegelse

• Låsningsfornemmelse eller "hakking" i kneet

• Nedsatt evne til å strekke eller bøye kneet fullt ut

• Følelse av ustabilitet, særlig i ulendt terreng eller ved rotasjoner

Ved akutte skader kan smertene være plutselige og tydelige, mens degenerative meniskskader ofte utvikler seg gradvis over tid – gjerne hos middelaldrende eller eldre personer som er fysisk aktive.

Hva forårsaker meniskskade?

• Vridning eller plutselig rotasjon av kneet under belastning

• Dype knebøy eller vridninger ved idrett

• Gjentatt belastning over tid

• Kombinasjon med artrose eller andre degenerative forandringer

Ved langvarige plager er det viktig å vurdere om meniskskaden henger sammen med andre forhold, som svak stabiliserende muskulatur, hofte- eller fotproblematikk, eller tidligere kneskader.

Undersøkelse og behandling

Vi utfører en grundig klinisk undersøkelse der vi vurderer kneets bevegelighet, stabilitet og funksjon. Ofte kan vi med stor sikkerhet stille diagnosen basert på funnene vi gjør under undersøkelsen kombinert med sykehistorien.

Ultralyd hjelper oss å vurdere væske, betennelse og skader i omkringliggende bløtvev – selv om menisken i seg selv ikke vises direkte på ultralyd, gir det verdifull informasjon om omgivelsene.

Vårt fokus er å redusere smerte, forbedre funksjon og hjelpe deg tilbake til en aktiv hverdag – enten det gjelder idrett, jobb eller fritid.

Korsbånd

Korsbåndet er en av de viktigste stabilisatorene i kneet, og en skade her kan føre til betydelige plager i både hverdagen og ved fysisk aktivitet. Kneet har to korsbånd: fremre korsbånd (ACL) og bakre korsbånd (PCL). Fremre korsbåndsskader er klart mest vanlig, og forekommer oftest i forbindelse med idrett som involverer raske retningsforandringer, hopping eller kontakt – for eksempel fotball, håndball og alpint.

En korsbåndsskade oppstår som regel akutt, og mange kjenner en tydelig "knekk", etterfulgt av smerte, ustabilitet og ofte hevelse i kneet. I mange tilfeller skjer skaden uten direkte kontakt, og mange beskriver at kneet “gav etter”.

I klinikken gjør vi grundige tester for å vurdere korsbåndets funksjon, og vi benytter ultralyd for å kartlegge skader i omkringliggende strukturer som leddbånd, menisker og sener.

Typiske symptomer ved korsbåndsskade

• En "knekk" eller følelse av at noe ryker i kneet

• Plutselig smerte og hevelse (ofte i løpet av få timer)

• Følelse av at kneet er ustabilt eller svikter

• Vanskeligheter med å gå, spesielt i nedoverbakke eller ved vridning

• Redusert bevegelighet i kneleddet

• Vansker med å gjenoppta idrett eller fysisk aktivitet

Ikke alle korsbåndskader gir sterke smerter, og noen opplever lite ubehag i ro – men sliter med ustabilitet ved aktivitet. Det er derfor viktig med en grundig funksjonell vurdering.

Vanlige årsaker til korsbåndsskader

• Plutselig stopp eller retningsendring med plantet fot

• Hopp og landing med dårlig kontroll

• Direkte traume mot kneet

• Tidligere kneskader og svak muskulatur

• Dårlig balanse eller bevegelsesmønster

Kvinner er statistisk mer utsatt for fremre korsbåndsskader, blant annet på grunn av biomekaniske forskjeller, hormonelle faktorer og ulik bevegelseskontroll.

Slik jobber vi med korsbåndsskader

Ved mistanke om korsbåndsskade gjennomfører vi en grundig klinisk undersøkelse som inkluderer stabilitetstester og funksjonelle bevegelser. Ultralyd benyttes for å se på hevelse, væskeansamling, og andre tilhørende skader.

Vi henviser videre til MR ved behov for å bekrefte diagnosen, spesielt dersom det vurderes operasjon eller det er mistanke om flere strukturelle skader.

Behandlingen tilpasses individuelt. I mange tilfeller kan man få god funksjon uten kirurgi gjennom målrettet rehabilitering og opptrening, mens andre har behov for kirurgisk vurdering før videre opptrening. Vår rolle er å vurdere helheten og hjelpe deg med å finne riktig vei videre.

Leddbånd

Leddbåndene i kneet har som hovedoppgave å stabilisere leddet og beskytte det mot skadelig bevegelse i sidelengs og rotasjonsretning. De viktigste leddbåndene er det mediale kollaterale leddbåndet (MCL) på innsiden av kneet og det laterale kollaterale leddbåndet (LCL) på utsiden. Skader på disse kan variere fra små strekk til delvise eller komplette avrivninger.

En leddbåndsskade oppstår som regel ved en kraftig belastning eller vridning av kneet, og kan skje både med og uten kontakt. Det er en vanlig idrettsskade, men kan også skje ved fall, uhell eller brå bevegelse i hverdagen.

I klinikken undersøker vi grundig kneets stabilitet manuelt og vurderer skadeomfanget. Med ultralyd får vi verdifull informasjon om tilstanden i leddbåndene og eventuelle bløtdelsskader.

Symptomer på leddbåndsskade

Avhengig av hvor alvorlig skaden er, kan symptomene variere:

• Smerter på innsiden eller utsiden av kneet (avhengig av hvilket leddbånd som er påvirket)

• Hevelse og ømhet over det skadde området

• Følelse av ustabilitet i kneet, spesielt ved sidelengs bevegelser

• Vanskeligheter med å bøye eller strekke kneet normalt

• En "vrikket" følelse eller svikt i kneet ved belastning

Ved milde skader kjenner man ofte kun ømhet og lett instabilitet, mens større skader kan føre til tydelig sviktfølelse og betydelig funksjonstap.

Vanlige årsaker

• Direkte støt mot innsiden eller utsiden av kneet (f.eks. taklinger i fotball)

• Vridning av kneet ved plantet fot

• Fall eller uhell under aktivitet

• Kombinasjon med andre skader (f.eks. menisk eller korsbånd)

Ofte ser vi at leddbåndsskader opptrer sammen med andre kneskader, og det er derfor viktig å vurdere hele kneets struktur og funksjon.

Vår tilnærming

Ved mistanke om leddbåndsskade gjennomfører vi funksjonelle og ortopediske tester som gir oss informasjon om skadegrad. Ultralyd brukes for å identifisere eventuell væske, hevelse, og tilstand i leddbåndet – spesielt nyttig ved skader på mediale strukturer.

Behandlingen tilpasses etter skadegrad:

• Grad 1 (lett strekk): Ofte full restitusjon med kortvarig avlastning og opptrening

• Grad 2 (delvis avrivning): Stabilitetstrening og oppfølging over lengre tid

• Grad 3 (total avrivning): Kan kreve kirurgi, spesielt ved LCL-skader

Vi jobber målrettet for å styrke omkringliggende muskulatur, gjenopprette normal bevegelighet og redusere risikoen for nye skader.

Jumpers knee / Hopperkne

Jumpers knee, eller hopperkne, er en belastningsskade i patellarsenen – senen som går fra kneskålen og ned til leggbenet. Smerten sitter typisk rett under kneskålen og oppstår som følge av gjentatte belastninger over tid, ofte i forbindelse med hopping, løping og retningsendringer. Tilstanden er vanlig blant idrettsutøvere innen basketball, volleyball, fotball og friidrett, men kan også ramme mosjonister og aktive barn og unge.

Hopperkne er en form for senebetennelse (tendinopati) som kan utvikle seg gradvis. Dersom det ikke tas tak i tidlig, kan det bli en langvarig og utfordrende plage.

I klinikken benytter vi ultralyd for å vurdere senens struktur, eventuelle fortykninger, væskeansamlinger eller små rifter – noe som gir verdifull innsikt i graden av irritasjon eller skade.

Typiske symptomer ved jumpers knee

• Smerter rett under kneskålen, ofte i midtpunktet av senefestet

• Ubehag som forverres ved hopping, løping eller etter aktivitet

• Stivhet i senen, spesielt på morgenen eller etter ro

• Ømhet ved trykk på senen

• Noen opplever at smerten vedvarer selv i hvile i mer alvorlige tilfeller

Tilstanden deles ofte inn i faser, fra milde plager ved aktivitet – til mer kroniske smerter som hindrer normal funksjon.

Vanlige årsaker og risikofaktorer

• Hyppige hopp eller raske eksplosive bevegelser

• Rask økning i treningsmengde eller intensitet

• Stramme lårmuskler eller ubalanse i muskulaturen

• Svak kontroll i hofte- og knestabiliserende muskler

• Dårlig fottøy eller trening på hardt underlag

Jumpers knee utvikler seg vanligvis over tid, og det er viktig å oppdage og adressere det tidlig for å unngå langvarige plager.

Slik hjelper vi deg

Vi gjør en grundig funksjonell vurdering og det kan være nødvendig med en ultralydundersøkelse for å stille korrekt diagnose og vurdere skadeomfanget. Deretter legger vi en plan som tar hensyn til ditt aktivitetsnivå, mål og eventuelle biomekaniske faktorer som bidrar til overbelastningen.

Behandlingen inkluderer ofte:

• Veiledet opptrening og belastningsstyring

• Spesifikke styrkeøvelser for knesener og lårmuskulatur

• Behandling av stramme strukturer i hofte og lår

• Tilpasninger i aktivitet for å redusere irritasjon

Ved langvarige plager vurderer vi behovet for videre bildediagnostikk eller henvisning.

Runner’s knee / Løperkne

Runner’s knee, eller løperkne, er en vanlig belastningsrelatert knesmerte som rammer mange som løper eller driver med utholdenhetsidrett. Den medisinske betegnelsen er ofte iliotibialbåndsyndrom (ITBS) – en irritasjon i senedraget (iliotibialbåndet) som går fra hoften og ned langs utsiden av låret til utsiden av kneet.

Tilstanden skyldes som regel overbelastning over tid, og gir typisk smerter på utsiden av kneet, spesielt ved løping, sykling eller gåing i nedoverbakke. Det er en av de vanligste årsakene til knesmerter hos løpere – derav navnet.

Ved klinisk vurdering ser vi på bevegelsesmønster, styrke og stabilitet i hofte, bekken og fot, og bruker gjerne ultralyd for å utelukke andre årsaker som væskeansamling, slimposeirritasjon eller seneforandringer.

Typiske symptomer ved løperkne

• Verkende eller brennende smerte på utsiden av kneet, som ofte kommer under aktivitet

• Smerten starter gjerne etter noen minutters løping, men forsvinner i hvile

• Sårhet eller stramhet på utsiden av låret og kneet

• Forverring ved løping i nedoverbakke eller ved langvarig aktivitet

• Noen opplever at kneet føles svakt eller ustabilt

Årsaker og risikofaktorer

• Overbelastning og for rask økning i treningsmengde

• Løping med dårlig teknikk, spesielt ved overpronasjon eller stramme hofter

• Svakhet i setemuskulatur og hoftestabilisatorer

• Beinlengdeforskjell eller ubalanser i bekken og rygg

• Løping på skrått underlag eller i samme retning på bane

Vi ser ofte at løperkne ikke er et isolert kneproblem, men heller en helkjedet belastningsfeil som også involverer hoften, korsryggen og fotens funksjon.

Hva vi gjør i klinikken

Ved mistanke om løperkne starter vi med en funksjonell vurdering for å kartlegge biomekaniske faktorer og bevegelighet. Ved behov bruker vi ultralyd for å undersøke senestrukturer og slimposer rundt kneet.

Vår behandling og oppfølging inkluderer:

• Mobilisering og behandling av stramme muskler og senedrag

• Styrketrening av setemuskulatur og hoftestabilitet

• Veiledning i belastningsstyring og eventuelt justering av treningsrutiner

• Fot- og bekkenscreening ved behov

• Tilpasset opptrening og tverrfaglig oppfølging ved langvarige plager