Fotsmerter – hva skyldes det?
Fotsmerter kan komme av en rekke årsaker, både akutte og kroniske. Det kan skyldes overbelastning, feilbelastning, skade, betennelse eller slitasje. For eksempel kan for mye eller for ensidig belastning på foten føre til irritasjon i sener og bindevev, mens en skade som et vrid eller fall kan gi akutte smerter. Feilstillinger i foten, som flatfot eller overpronasjon, kan gi økt belastning på visse områder og føre til smerter over tid.
Andre årsaker kan være nervetilklemning, dårlig fottøy eller muskulære ubalanser i foten og leggen. I noen tilfeller kan smerten i foten være et uttrykk for problemer høyere opp i kroppen, som hofteskader eller ryggproblemer som påvirker nervene som går ned til foten.
Viktige faktorer ved fotsmerter
Betydningen av biomekanikk: Hvordan foten beveger seg og hvordan belastningen fordeles er avgjørende. Feil i gangmønster eller fotens bevegelse kan føre til overbelastning på bestemte strukturer og gi smerte.
Vekt og livsstil: Overvekt øker belastningen på føttene, noe som kan forverre smerter og slitasje. Inaktivitet eller ensidig aktivitet kan også påvirke muskelstyrke og funksjon i fot og legg.
Fottøyets rolle: Dårlig eller slitt fottøy kan gi dårlig støtte, feil belastning og bidra til utvikling av smerter. Spesielt sko uten riktig demping eller støtte kan forverre plager.
Systemiske sykdommer: Noen ganger kan fotsmerter skyldes sykdommer som påvirker hele kroppen, som diabetes (med nerveskader), gikt eller andre inflammatoriske tilstander.
Langvarige plager og kronifisering: Ubehandlede fotsmerter kan føre til endringer i gange og kroppsholdning, som igjen kan skape problemer høyere opp i kroppen, som knær, hofter eller rygg.
Plantar fasciitt
Plantar fascitt – en vanlig årsak til hælsmerter. Plantar fascitt er en av de mest vanlige årsakene til smerter under hælen og langs fotsålen. Tilstanden skyldes irritasjon og betennelse i plantarfascien, et sterkt bindevevsbånd som strekker seg fra hælbenet (calcaneus) og fram til tærne. Plantarfascien har en viktig funksjon i å støtte fotens bue og fungere som støtdemper når du går eller løper.
Hva skjer ved plantar fascitt?
Ved plantar fascitt oppstår det små rifter og betennelse i plantarfascien som følge av overbelastning eller gjentatt belastning over tid. Bindevevet kan bli stramt og irritert, noe som fører til smerte og nedsatt funksjon. Tilstanden utvikler seg ofte gradvis og kan bli kronisk dersom den ikke behandles.
Hva forårsaker plantar fascitt?
Flere faktorer kan bidra til at plantar fascitt utvikler seg:
Overbelastning: Mye gange, løping eller ståing på harde underlag, spesielt uten tilstrekkelig fottøy eller støtte.
Feilbelastning og fotstilling: Flatfot, høy fotbue eller overpronasjon (at foten ruller for mye innover) kan øke belastningen på plantarfascien.
Dårlig fottøy: Sko uten god demping eller støtte kan gi økt trykk på hælen og fotbuen.
Stramme leggmuskler og akillessene: Redusert bevegelighet i leggen kan øke belastningen på fotens bindevev.
Overvekt: Økt kroppsvekt gir større trykk på foten, noe som kan utløse eller forverre plantar fascitt.
Aldersrelaterte endringer: Plantarfascien blir mindre elastisk med alderen, noe som kan gjøre den mer sårbar for skade.
Symptomer ved plantar fascitt:
Smerte under hælen, ofte skarp og intens, spesielt ved første steg om morgenen eller etter hvile.
Smerte som ofte avtar litt når foten «varmes opp», men som kan komme tilbake etter langvarig belastning.
Ømhet og økt følsomhet på undersiden av hælen.
Noen opplever også stivhet eller ubehag i fotbuen
Smerte ved gange, løping eller hopping – særlig på harde underlag.
Akilles tendinitt
Akillestendinitt og akillestendinose – plager i akillessenen
Akillessenen er kroppens sterkeste sene og forbinder leggmusklene med hælbenet. Den er viktig for å kunne gå, løpe og hoppe. Plager i akillessenen er vanlige, spesielt blant aktive personer og idrettsutøvere.
Hva er akillestendinitt og akillestendinose?
Akillestendinitt er en betennelsestilstand i akillessenen. Den oppstår gjerne etter overbelastning eller en akutt skade og gir smerte, hevelse og ømhet.
Akillestendinose er en mer kronisk og degenerativ tilstand i senen, hvor det ikke er en aktiv betennelse, men senevevet er skadet og svekket. Dette kan føre til langvarige smerter og redusert funksjon. Tendinose utvikles ofte som følge av gjentatt belastning over tid uten tilstrekkelig hvile.
Hva forårsaker akillestendinitt/tendinose?
Overbelastning ved løping, hopping eller annen aktivitet med mye belastning på leggen og foten
Rask økning i treningsmengde eller intensitet
Feil løpeteknikk eller dårlig fottøy
Stramme leggmuskler som øker belastningen på senen
Biomekaniske feil som for eksempel overpronasjon eller nedsatt bevegelighet i ankelen
Alder og tidligere seneskader kan også øke risikoen
Symptomer
Smerte og ømhet langs akillessenen, ofte 2–6 cm over hælbenet
Stivhet og smerte ved belastning, spesielt tidlig på dagen eller etter hvile
Hevelse eller fortykkelse av senen ved mer uttalte plager
Vanskeligheter med å gå, løpe eller hoppe uten ubehag
Noen kan oppleve en knirkende følelse (krepitasjon) når senen beveges
Mortons nevrom – nerveirritasjon i forfoten
Mortons nevrom er en smertefull tilstand som skyldes irritasjon eller fortykkelse av en nerve i forfoten, oftest mellom tredje og fjerde tå. Denne nerven kan bli klemt eller irritert av omkringliggende strukturer, som leddbånd og knokler, noe som fører til ubehag og nedsatt funksjon i foten.
Hva forårsaker Mortons nevrom?
Mortons nevrom utvikles vanligvis som en følge av langvarig trykk eller friksjon mot nerven. Flere faktorer kan bidra:
Trangt eller smalt fottøy, spesielt høyhælte sko som presser tærne sammen og øker trykket i forfoten
Overbelastning gjennom aktiviteter som løping eller mye gange, særlig på harde underlag
Feilstillinger i foten, som overpronasjon eller andre biomekaniske avvik, som øker belastningen på nervene
Gjennomgående traumer eller repetitive bevegelser som irriterer nerven over tid
Alder og fotens anatomiske variasjoner kan også spille en rolle
Symptomer ved Mortons nevrom
Skarp, brennende eller sviende smerte i området mellom tærne, vanligvis mellom tredje og fjerde tå
Prikking, nummenhet eller en følelse av elektrisk støt som kan stråle ut i tærne og forfoten
Følelse av at det sitter en liten «klump» eller noe som «stryker» mellom tærne ved gange
Smerten øker ofte ved aktivitet, særlig når man har på seg trange sko, og avtar gjerne i hvile
Noen beskriver en følelse av å ha en liten stein i skoen eller at foten er «utmattet» etter aktivitet
Stressfraktur i foten
Stressfraktur er en liten sprekk eller brist i et bein i foten som oppstår som følge av gjentatt belastning eller overbelastning over tid, uten tilstrekkelig hvile og restitusjon. Det er en type belastningsskade som ofte rammer idrettsutøvere, særlig løpere, dansere eller personer som plutselig øker aktivitetsnivået sitt kraftig.
Hva skjer ved stressfraktur?
Når foten utsettes for gjentatte små belastninger, kan små sprekker utvikle seg i benstrukturen fordi kroppen ikke rekker å reparere de mikroskopiske skadene. Over tid kan dette utvikle seg til en full stressfraktur hvis belastningen ikke reduseres.
Symptomer på stressfraktur i foten
Gradvis tiltagende smerte på et spesifikt sted i foten som forverres ved aktivitet
Smerte ved gange, løping eller hopping, og som ofte lindres ved hvile
Hevelse og ømhet rundt det berørte området
Noen opplever en følelse av ømhet som ikke går bort etter hvile over kort tid
Ved mer uttalt skade kan smerten bli konstant og begrense daglige aktiviteter
Metatarsalgi
Metatarsalgi – smerter og ubehag i forfoten
Metatarsalgi er en vanlig tilstand som kjennetegnes ved smerter i forfoten, spesielt rundt metatarsalknoklene – de fem lange bena som ligger mellom mellomfoten og tærne. Smerten oppstår når det blir for mye trykk eller belastning på disse knoklene og det omkringliggende vevet. Dette kan føre til betennelse, irritasjon og ubehag som påvirker ganglaget og hverdagsfunksjonen.
Hva forårsaker metatarsalgi?
Metatarsalgi kan ha flere underliggende årsaker, ofte i kombinasjon:
Overbelastning: Gjentatte belastninger som løping, hopping eller ståing på harde underlag kan gi økt trykk på forfoten.
Feil skovalg: Sko med smal tåboks, høy hæl eller dårlig demping øker trykket på metatarsalknoklene og bidrar til smerte.
Biomekaniske avvik: Nedsunket fotbue (platfot), overpronasjon eller en kort akillessene kan forandre belastningsmønsteret i foten og føre til overbelastning.
Overvekt: Økt kroppsvekt gir større belastning på forfoten og øker risikoen for smerter.
Skade eller tidligere frakturer: Tidligere skader kan gi endret belastning eller svakhet i foten.
Nervetilklemning: I noen tilfeller kan nerver i forfoten bli klemt og gi symptomer som ligner metatarsalgi, slik som ved Mortons nevrom.
Alder: Med alderen kan fettputene under forfoten bli tynnere, noe som reduserer støtdempingen.
Symptomer ved metatarsalgi
Smerte eller ømhet i forfoten, spesielt under eller rundt metatarsalknoklene. Smerten kan beskrives som verkende, brennende eller stikkende.
Ubehag som forverres ved gange, løping eller ståing, og ofte bedre ved hvile.
Følelse av at det er en liten «stein» i skoen eller en «bule» under foten.
Noen opplever nummenhet, prikking eller svie, særlig mellom tærne.
Stivhet og redusert bevegelighet i forfoten kan også forekomme.
Hos kiropraktor benytter vi ulike kliniske undersøkelser for å utrede og avklare diagnoser relatert til fot og ankel. Fotens komplekse anatomi med mange små ben, ledd, sener og nerver gjør det ofte utfordrende å stille en sikker diagnose kun basert på klinisk vurdering. Derfor kan det være nødvendig å supplere med bildediagnostikk for å få en mer detaljert oversikt over skader eller tilstander.
På klinikken har vi mulighet til å utføre ultralydundersøkelse, som gir rask og presis informasjon om tilstander i sener, leddbånd og bløtvev. Ved behov henviser vi også til videre undersøkelser som røntgen, MR eller CT, for å få bedre bilde av beinstrukturer og eventuelle skader som ikke kan avdekkes ved vanlig klinisk undersøkelse.
Denne kombinasjonen av grundig klinisk vurdering og målrettet bildediagnostikk sikrer en trygg og korrekt diagnose, som danner grunnlag for riktig behandling og oppfølging.